Bygdø Vels historie

 

Selskapet for Bygdø Vel feiret i 2012 140 år.

Foreningen som er en av landets aller eldste velforeninger har hatt en stor betydning for utviklingen av Bygdøy som et av Oslos og landets beste boligområder. Vi er stor takk skyldig til de herrer som i 1872 tok initiativ til å stifte Ladergaardsøens Vel som var foreningens første navn.

Den første formann var kammerherre Carl F. Gjerdrum som eide eiendommen Mellom Sæteren, en eiendom som tidligere var skilt ut fra Langvik.

Med seg på stiftelsesmøte hadde han konsul Th. Schjeldrup på Rütli og kaptein Engelstad på Løchenløkken.

Selskapets formål var; å virke for Ladegaardsøens vel i alminnelighet og å ivareta medlemmenes interesser i særdeleshet. Anlegge og vedlikeholde veier og legge til rette for hensiktsmessig kommunikasjon til byen var også viktige saker som opptok foreningen. Innmeldings avgift de første årene var 1 Speciedaler. Senere kom det en årskontingent basert på det enkelte medlems eiendoms verditakst.

Vel’ets første handling var å erverve en veirett i Langvik, på nordsiden av bukten. Dette var i 1874, og ettertid hafr det vist seg å være en meget viktig handling.

Fergebryggen innerst i Langvik ble brukt til lossing av materialer, noe som var viktig for å sikre tilførsel av bygningsmaterialer til utbyggingen av Bygdø, som på det tidspunktet hadde skutt fart med stadig nye sommervillaer for byens borgerskap.

En av medstifterne i Bygdø Vel, generalkonsul Thorleif Schjeldrup, var også mannen som for egen regning fikk bygget Bygdø Kapell i 1876. Senere sørget velforeningen for nye klokker til kapellet.

Etter hvert kom nye viktige saker som vann og avløp, veibelysning, telefon og politi. Her kan nevnes at da de to politibetjentene på Bygdøy ble skadet under ”Det store spritslaget”  i 1923som er behørig beskrevet i Arthur Omres bok ”Smuglere” samlet Bygdø Vel inn kr. 2000.– til politibetjentene for tort og svie.

Etableringen av Hukselskapet i 1894 ble på mange sett en utfordring for Bygdø Vel. Hukselskapet ervervet store eiendommer som ”Christiansro”, ”Dronninghavn”,”Rütli og Huk”, ”Grande”, og ”Fredensborg” med det formål å sette i gang med en storstillet utbygging med både badeanlegg på Huk og boliger.. Hukselskapet var også en pådriver for en mer effektiv fergeforbindelse med byen. Et viseguttkontor ble etablert ved Benneches brygge. De siste årene viserguttkontoret eksisterte holdt de til i bygget der ”Lanternen” nå ligger. Det var også Hukselskapet som fikk bygget KNS sitt klubblokale ”Dronningen”, der også fergene hadde anløp de første årene.

Hukselskapet fikk også etablert det de første tennisbanene ved siden av Norsk Folkemuseum. Det var også tennisbanene på som senere ble starten på Bygdøy Idrettslag..

Bygdøy Vel kom tidlig med i arbeidet med sportslige aktiviteter, og i 1930 tok velet initiativ til opprettelsen av Bygdø Idrettslag. Det var børstemaker Hjalmar Jordan som fremsatte forsalget om et idrettslag. Sammen med statsråd Lindvik (han som bygget den kanadiske ambassadeboligen i Bygdønesveien) hadde Jordan ervervet en større tomt fra Dronninghavn og denne tomten ble gitt til Bygdø Vel for bruk til idrettformål. I 1939 kunne man ta i bruk den nye idrettshallen og Bygdøy hadde et komplett idrettsanlegg til glede for alle.

Idrettsanlegget på Bygdøy holdt en meget høy standard da det stod ferdig. Fotballbane med gressmatte var ikke vanlig i Oslo den gangen. Innendørs anlegget med flotte garderober og badstue var noe av det fineste som var.

For ungdommen på Bygdøy var det et fantastisk sted med mange og varierende aktiviteter.

Allerede i 1903 etablerte studentene sin roklubb på Bygdøy, og i 1922/23 ble et nytt moderne anlegg bygget. I denne bygningen var det også en festsal som har vært til glede for mange på Bygdøy i 90 år. Bygdø Vel har hatt mange av sine arrangementer der, og mangeårig formann i Bygdø Vel, Harald Rømcke, var også formann i NSR.

I 1912 startet Hukselskapet sin avvikling. Først med eiendomssalg, bl.a til Sam Eyde, for deretter, i 1917, å overdra hele sitt ferge selskap til det nystartede ”Skipsaktiselskapet Bygdøfærgene”.  Bryggene og tilstøtende områder  i Langvik ble overdratt til Bygdø Vel, som hadde tatt en aktiv del i etableringen av det nye fergeselskapet.  I dag er det Bygdø Vels medlemmer ,som gjennom båtforeningene, disponerer båtplassene i Langvik.

De fleste av veien på Bygdøy er anlagt på privat basis og til dels bekostet av velforeningen. Først i 1905 fikk Bygdøy sitt første bidrag fra Aker kommune til veivedlikehold. Da hadde man hatt egen veivokter i noen år. Det ble også satt opp lyktestolper med parafinlamper.

I 1876 påkostet Bygdø Vel en egen folketelling. Bygdøys beboere var da 1047 personer, hvorav 266 var fastboende og resten var der kun om sommeren. I 1877 endret man navnet på velforeningen fra ”Ladegaardsøens Vel” til ”Selskapet for Bygdø Vel”.

 Opp i gjennom årene har tilslutningen til velforeningen variert, men med stadig flere fastboende økte også medlemstallet.

I jubileumsåret har Bygdø Vel noe over 600 medlemmer.

 INN I EN NY TID.

Årtusen skifte ble en tid for fornyelse.

Fra å være en ”Ø” for konger, embetsmenn, gründere, kapitalister, landsforrædere, turister og helt vanlige folk er Bygdøy i tillegg blitt et tilnærmet ”fredet” område med de begrensninger det medfører.

 

For Bygdø Vel betyr det nye utfordringer. Stadig flere ”utenforstående” vil ha en slags medbestemmelsesrett over stedet.  Vi som bor her har våre ønsker om hvordan stedet skal utvikles for å kunne ta vare på vårt nærmiljø. Samtidig er vi bevisst på den unike posisjon Bygdøy har som rekerasjonssted for landets største by, for de mange museer som befinner seg her og som har hundretusener av besøkende hvert år. I tillegg har Bygdøy sin historie å ta vare på og ikke minst sin flora og fauna som nærmest er unik i Norge.

Kongeskogen er byens nærmeste skog og er mye brukt som turområde og treningsområde. På en herlig vårsøndag er veien langs Sjøbadet som en levende hundebok. Det er ikke den rasen du ikke påtreffer. Spennende og interessant, men også ganske skummelt for små og store som ikke er vant med hunder i fri fart. Og syklistene som raser av gårde kan skremme en fredelig turgåer. Bygdø Vel arbeider for at alminnelige turgåere skal ha gode søndagsopplevelser – og for at skogen skal forbli skog, og ikke bli oppbrukt av hardhendt bruk.

 

Fremdeles er adkomst og tilrettelegging for friluftsaktiviteter noe av det som står høyest på Bygdø Vels agenda. Bygdøy er et attraktivt område for hele byens befolkning – og for turister fra fjern og nær. Hit kommer det besøkende fra Torshov og Stovner – fra Beergen og Tromsø – USA og Japan. Noen vil ut til deilige Huk og Paradisbukten, andre vil se bevisene for nordmenns utferdstrang på Fram og Kon-Tiki museene. Mange vil oppleve å se vikingens fantastiske skip som er mer enn 1000 år gamle, og på Norsk Folkemuseum har man en fantastisk samling av bygninger fra hele Norge. De første bygningen og stavkirken fra Gol var det kong Oscar II som fikk flyttet til Kongsgården.

Det er krevende for et område som er dimensjonert for hest og kjerre, gående og syklister å ta unna for alle bussene og bilene som bringer folk til de forjettete områdene. Bygdø Vel arbeider for at trafikkavviklingen kan få en dimensjon som er tjenlig for idyllen man venter å finne her, men som også effektivt kan bringe folk dit de vil uten formålsløs leting etter parkeringsplass.

Cathrine Elisabeth Nordlie er leder av Bygdø Vel i jubileumsåret. Hun er 3. generasjon Bygdøybeboer og kjenner stedet og menneskene her ut godt. Utfordringene for velforeningen er store og mangfoldige. De spenner fra trafikale løsninger til flora og fauna.

Bygdøy har en unik flora, og det gjøres en innstas fra kommunen for å hindre spredning av planter som fortrenger de unike plantene som finnes her. Bygdø Vel støtter opp om dette arbeidet, og håper at henvendelsene Bygdøybeboerne får i sine postkasser om å fjerne «hagerømlingene» bidrar til å begrense uønskete planters utbredelse.

Store deler av Bygdøy er nå blitt fredet. Det byr på muligheter og begrensninger. Ennå er det ganske uklart hvordan Folkemuseet og Kongsgården vil forvalte områdene. Bygdø Vel har jevnlige møter med de ansvarlige, og har klare holdninger i forhold til tilretteleggingen. Vi vil IKKE ha mer trafikk og områdene skal ikke begrense den alminnelige ferdsel.

Det er mange museer på Bygdøy, og tiden og utviklingen krever at de bygges om og endres i tråd med krav og behov et moderne samfunn setter. Bygdø Vel følger med på endringene som ønskes, og har også her klare holdninger over for ønskete endringer. Vi skal IKKE ha mer trafikk, og nødvendig bygging skal ikke endre Bygdøys friområder og den sjarmerende småhusbebyggelsen som gir Bygdøy sitt særegne og trivelig bomiljø.

Et mantra når det gjelder boliger er beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. For Bygdø Vel er det de tre T’er som gjelder; trivsel, trivsel og trivsel. Alle vet at i et trivelig bomiljø er det godt for alle å bo. Bygdøys befolkning er ikke noen utpreget gruppe. Her er det seniorboliger for flere hundre mennesker, familieboliger for ennå flere og trivelige mindre leiligheter for de som ønsker det.

Bygdø Vel ønsker å ta vare på alle grupper. Vi ønsker å legge til rette for et godt og trivelige bomiljø og samtidig ta vare på det unike ved Bygdøy.

Bygdøy’s seniorer har sitt Seniorsenter lokalisert på Bygdøhus. Her er det et mangfold av aktiviteter som alle kan delta i. God mat serveres på senterets Café og turer arrangeres.

Barn og ungdom på Bygdøy har et mangfold av aktivitets muligheter. Man skal lete lenge etter et sted der det er så mange aktiviteter som man kan delta i. Dette er også noe Bygdø Vel har støttet godt opp om gjennom årene.

Som ”fadder” til etableringen av Bygdø Idrettslag i 1930 og som initiativtager til bygging av Bygdøhus, har vi et eierskap i å ta vare på mangfoldet av aktiviteter for barn og ungdom. Hele området som omfatter Bygdøhus, fotballbane, curlinghall og tennisbaner er noe som Bygdø Vel eier. Tomteleien er symbolsk og på den måte er Bygdø Vel med å bidra på en effektiv måte slik at de enkelte aktiviteter i hall og på baner kan gjøres uten for store kostnader for den enkelte utøver.

I tillegg bidrar Bygdø Vel med direkte tilskudd til flere aktiviteter på Bygdøy. Barnehage og speidere er noen av de som har fått godt hjelp. Tilskudd til løypemaskinen er noe som også vellet har bidratt med, både til drift og innkjøp.

Medlemmene av båtforeningene nyter godt av rimelige og ikke minst nærliggende båtplasser.

Trappen mellom Dronninghavnsvei og Melbydalen vedlikeholdes av Bygdø vel.

Bygdø Vels styre er glad for alle henvendelser fra medlemmene, og ønsker flere av Bygdøys beboere velkommen i Velet! Vi stevner frem mot 150 år i 2022!

Powered by Cornerstone